I disse dager er det hele to år siden mitt første møte med crossfit. Jeg har aldri før vært nervøs.

Det hele startet november 2013 da jeg gikk på en god gammeldags smell eller møtte veggen om du vil. Hva som skjedde og hvorfor er egentlig ikke så viktig og jeg skal ikke bruke tid på å forklare det nå, men jeg ble tvunget til gjøre en livsstilsendring som det så fint heter. Kostholdet ble lagt om ved å kutte ferdigmat, halvfabrikata og sukker, jeg måtte begynne å trene i tillegg til å stresse ned.

Lasse startet på denne tiden på et introkurs i crossfit med jobben og var ekstremt høy på livet. Han pratet nesten ikke om annet enn squats, amraps og wods. Jeg kjente litt på følelsen av å være på utsiden og ble nysgjerrig. Da jeg googlet crossfit ble jeg relativt satt ut. ALLE som trener crossfit er megafit!

Crossfit Oslo - christinewendelborg.no

For de som ikke vet hva crossfit dreier seg kan det i korte trekk forklares slik:

Treningsmetode med konstant varierte funksjonelle bevegelser utført med høy intensitet.

Da han spurte om jeg også ville prøve det kom unnskyldningene som perler på en snor; jeg var syk, hadde dårlig råd, kjente ingen, miljøet virket plagsomt bestevenn-aktig og alle sykt trente. Jeg var i mitt livs dårligste form både fysisk og psykisk, så det var IKKE aktuelt.

Likevel kjente jeg meg overraskende misunnelig på crossfit-entusiasmen han opplevde.

Noen dager senere tikket det inn en mail.

Velkommen til crossfit

What the duck!?!

Lasse hadde tatt saken i egne hender, han var lei av å høre på sutringen min og dumme unnskyldninger. Et års medlemskap på Crossfit Oslo var booket uten å vite om jeg ville like det eller ikke. Ganske breialt, men i beste mening.

Panikken blandet seg med bittelitt glede.

Crossfit On-ramp

I crossfit må man igjennom et slags nybegynnerkurs også kalt on-ramp, før man kan joine the big guys. Siden treningsøktene blant annet består av olympiske løft og annen teknikk må man lære å utføre disse riktig for å unngå skader, feilbelastninger og den slags. For to år siden kjørte Crossfit Oslo dette kurset over en helg (nå gjøres det annerledes).

Første kursdag kom og jeg var så nervøs at jeg holdt på å spy. Helt alene møtte jeg 30-40 andre mer eller mindre nybegynnere i en stor bunkers midt i Nydalen. Til min store skrekk skulle vi presentere oss med navn, alder og hva vi har trent tidligere. Det virket som alle hadde drevet med styrketrening, fotball eller noe annet tøft, min bakgrunn i dans og yoga føltes plutselig veldig stusselig. Da det ble min tur ramlet det ut av meg:

Hei! Jeg heter Christine, 29 år og foreløpig livredd for crossfit!

Kommentaren satte igang litt latter, men jeg var faktisk helt seriøs. Treningshelgen gikk raskt og jeg ble kjent med folk i alle aldere med ulik bakgrunn. Det var heldigvis også noen på samme nivå som meg, det vil si; muskel-løs. I tillegg til å lære et nytt språk med ord som wod, ampram, htfu, ble vi drillet i alle baseløftene. (Gresk for deg? Sjekk ut: The ultimate guide to crossfit lingo) Coachene var utrolig hyggelige og tålmodige. Uken etter var jeg så støl at jeg ikke kunne sjamponere håret uten å bruke dusjveggen som arm-støtte, men jeg var på mirakuløst vis bitt av basillen.

Christine Wendelborg crossfit

Mestringsfølelse

To år senere er jeg en del sterkere, raskere og har bedre utholdenhet. Det er likevel én ting jeg sitter igjen med som ikke kan måle seg med noe annet og det er følelsen av å mestre noe. På Crossfit Oslo er det ekstremt mange dyktige atleter og jeg vil rangere meg  i det nedre skiktet nivåmessig. Det er helt uviktig for meg. Alle har forskjellige utgangspunkt og ambisjoner. Jeg startet på bunnen på alle måter og det er en seier for meg hver gang jeg gjennomfører en treningsøkt der jeg får til noe jeg ikke har fått til før eller turt å prøve noe jeg aldri har gjort før. Da bobler mestringsfølelsen innvendig. Mentalt føler jeg meg sterkere enn noen gang og det er uten tvil takket være crossfit.

Tidligere var jeg mester i å snakke meg selv ned både til andre og i tankene. Det har jeg gjort mitt beste for å slutte med. Det er latterlig å si til seg selv at man ikke klarer eller er dårlig på noe. Prøv da vel! I verste fall feiler du og legger lista litt lavere neste gang. Det er virkelig ikke verdens undergang. Jeg kan fortsatt ta meg selv i å si høyt eller tenke at jeg dårlig på både pushups og boxjumps, men nå er jeg heldigvis bevisst på at det skjer og jobber med å luke bort disse tingene fra språket og tankene.

Hodestående fail Venice Beach

Jeg har tro på at denne mestringsfølelsen og tankesettet kan overføres til andre områder i livet og kan helt sikkert oppleves i andre idretter og aktiviteter enn crossfit. Det viktigste er vel å finne sin egen greie. Jeg oppfordrer herved alle til å teste ut noe nytt og gjerne utenfor komfortsonen. Det er en klisjé, men ikke mindre sant, det er utenfor komfortsonen magien skjer.

Og til de som ikke tør å starte på crossfit; når jeg har fått det til, kan alle få det til!

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *