christinewendelborg Filterfritt Storytime

Fredag. Den dagen i uka det er lettest å la seg distrahere av uviktige, latterlig ubetydelige ting på internett. Følgende historie faller godt innenfor denne kategorien. I utgangspunktet sendte jeg den på melding til mine nærmeste venner mandag morgen. Etter deres reaksjoner å dømme innså jeg at det er flere enn meg som ler godt når andre driter seg ut. Det var da jeg kom på at jeg har lovet å by mer på meg sjæl i 2016. Det er litt ekkelt å stikke seg frem på internett, men uten tvil en god følelse å få andre til å humre i skjegget, selv om det betyr at jeg må utlevere meg selv bittelitt. Denne historien endte til slutt opp som en status på facebook og nå også som et helt eget blogginnlegg. God fredag!  

Følgende historie får dere som bor i hus til å high-fiv’e og prise dere lykkelig for privatlivets fred, mens de av dere som bor i blokk (som meg) synker sammen i kollektiv sympati for følgende opplevelse. Jeg vil advare mot sterke scener og brutal ærlighet om det uglamorøse livet i en blokk fra 50-tallet:


Mandag morgen, forelesning begynner ikke før klokken 14, sover lenge, lager digg frokost som spises i senga med pensumboka som selskap. Dagens outfit er bestemt av tilfeldigheter og undertøy er ikke en del av antrekket. Siden følelsen av spa på en mandag aldri er feil har jeg også slengt på en brun ansiktsmaske med assosiasjoner til bæsj for å toppe det hele.

christinewendelborg Filterfritt Storytime

Klokken 10:45 banker det på døra.

Faen!

Jeg vil absolutt ikke åpne den og møte noen som helst i denne tilstanden, samtidig er det vanskelig å late som man ikke er hjemme når naboene hører at du er det. (Fordi: blokk fra 50-tallet)

Jeg blir liggende i senga som en pinne, med alt jeg kan krysset (mest fordi jeg ikke har på truse) i håp om at vedkommende ikke tar seg friheten til å åpne døra (som selvfølgelig er ulåst!!) og komme inn. En bekymring ikke uten grunn siden det har skjedd før…

Bankingen gir seg og jeg går etterhvert for taktikken: late som jeg ikke hørte bankingen fordi jeg dusjet. Sniker meg inn på badet som en ninja. Slenger av meg de få klærne jeg har på og skrur på dusjen.

Ikke en dråpe.

Det er da jeg kommer på at naboen to etasjer over pusser opp badet. Den som banket på kanskje skulle si ifra at de har stengt vannet?

Faen igjen.

I skrivende stund sitter jeg her med ansiktet fullt av bæsj (ansiktsmaske) i uviss tid. Håper ikke de stenger vannet hele dag for jeg er jækla keen på en dusj før skolen…

christinewendelborg.no filterfritt - En uglamorøs historie

Livet i blokk er nydelig dere!

De som er nysgjerrige på hvordan dette endte kan jeg melde om at døra ble låst, vannet kom tilbake etter en times tid og det ble til slutt mulig å dusje. Forelesningen derimot møtte jeg aldri opp til denne mandagen.

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *